Et nordisk industrieventyr
Ulefos er en av Europas eldste industribedrifter.
– Helt siden 1657 –
Ulefos Jernværk
Oppdagelsen av jernmalm på Fen ved Norsjø i 1652, blir begynnelsen til industrien Ulefoss. Den 8. august 1657 ble Holden Jernværk grunnlagt av riksadmiral Ove Giedde og lensherre over Nordlandene, Preben von Ahnen.
De første Ulefosovnene ser dagens lys og blir etterhvert bedriftens hovedprodukt.
Vi nordmenn elsker å samles rundt ovnen til knitringen fra tørr ved en kald vinterdag, enten det er på hytta eller hjemme. Ovnen ble derfor raskt et viktig sosialt samlingspunkt i hjemmet. Og etterhvert et flott estetisk møbel. Foreningen Norsk brukskunst arrangerte blant annet flere ovnstegnekonkurranser for å få mer tidsriktige og moderne ovner ut på markedet. Kjente norske designere og kunstnere som Anne Grimdalen, Helge Thiis, Finn Bryn og Børre B. Ulrichsen har satt sitt preg på designet av ovnene fra Ulefos.
Grimdalen er i dag kanskje mest kjent for utsmykningene på Oslo rådhus, Helge Thiis som domkirkearkitekt ved Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider og Finn Bryn som en av arkitektene bak noen av bygningene på Blindern. Børre B. Ulrichsen har tegnet en lang rekke butikkinnredninger og bygninger for samvirkelag over store deler av landet, enkelte av bygningene med markante referanser til funksjonalistisk arkitektur.
I 1952 startet produksjonen av gategods, som nå er det dominerende produkt ved bedriften Sivilingeniør Christen Smith kom i 1951 med en forespørsel til Ulefos Jernværk om mulig lisensproduksjon av lokk, fra det engelske selskapet The Dover Engineering Work.
Selve industribedriften har vært i Cappelen familiens direkte eie fra 1835, da Diderik von Cappelen kjøpte Holden Jernværk. I dag er det Carl Diderik Cappelen, som eier virksomheten.
Ulefos gruppen består i dag av tre produksjonsenheter og fire salgsselskaper i Norden, alle med hver sin unike historie.
Ventilfabrikken
Ulefos Esco
Fabrikken startet opp i Kristiania (Oslo) i 1877 som engros-selskap under navnet E. Sunde & Co. Det var forretningsmannen og politikeren Elias Sunde som startet firmaet sammen med sine svogre, brødrene Abraham og Bernt Tjersland. Elias Sunde var siden både finansminister og generaldirektør i NSB.
Men det var spesielt Abraham, som etter Sundes overgang til politikken bygde opp firmaet til en av Oslos største rørleggerbedrifter, rørgrossist, armaturfabrikk og mekanisk verksted. Produksjonsdelen av E. Sunde ble i 1947 et eget aksjeselskap, Esco Armaturfabrikk og Mekanisk Verksted.
I etterkrigstiden hvor det var rasjonalisering, vanskelige å skaffe arbeidskraft, samt at fabrikkanlegget begynte å bli utdatert ble Oslobedriften lagt ned og flyttet til Kongsberg.
En ledig eiendom ved Fabrikkfossens østside, samt et tilskudd fra Sølvverksfondet (opprettet ved nedleggelsen av Sølvverket i 1957 for å stimulere til ny industrivekst på Kongsberg), gjorde det mulig å bygge opp en helt ny og moderne fabrikk. Med tilhørende arbeiderboliger for å beholde noe av arbeidskraften fra Oslo.
Den nye fabrikken, Esco Armaturfabrikk A/S ble innviet i 1964.
Bedriften ekspanderte med nye produkter basert på en helt ny ventilteknologi, som ble utviklet på 1960-tallet. Det skapte behov for å øke kapasiteten og en ny produksjonshall kalt “maskingata” sto ferdig i 1969. Den nye produksjonslinja bidro til å gjøre Esco konkurransedyktige også på eksportmarkedet. Maskingata ble høytidelig åpnet av Industriminister Sverre Walter Rostoft i 1969.
I 1979 ble Esco Armaturfabrikk solgt til Tour & Anderson AB i Sverige, bedriften fikk navnet TA-Esco AS. Effektivitet og fleksibilitet skulle bli stadig viktigere parametre.
I 1997 ble igjen selskapet solgt, denne gangen til den store danske konkurrenten Danfos.
Den klassiske hydranten ble ikke forandret annet enn at logoen i godset igjen ble endret fra TA-Esco til Danfos. Det var med denne logoen hydranten mottok Norsk Designråds klassikerpris i 2004.
På 70-tallet dukket det opp vannverksventiler fra konkurrenter ute i Europa som var lakkert med pulverlakk. Det ble da besluttet å investere i et eget pulverlakkeringsanlegg, som må ha GSK godkjenning av prosessen.
I 2014 kjøper Cappelen Holding AS opp ventilfabrikken Kongsberg Esco AS.
Jernstøperiet
Ulefos Niemisen Valimo
Niemisen Valimo ble grunnlagt i 1928 av Väino Nieminen, og bedriften holder fortsatt til på samme plass. Ideen til bedriften kom fra en maskinarbeider som hadde behov for støpejernsdeler. Støperiets beliggenhet lå strategisk til på en sandholdig grunn, rett ved siden av Kokemäki elven.
I 1936 ble det første avstøpet gjort. På den tiden jobbet 10 personer ved fabrikken. Etter andre verdenskrig var produksjonen oppe i 2500–3000 tonn, og det var først og fremst krukker og badstuovner som ble produsert.
I begynnelse av 1960 kjøpte støperiet sin første støpemaskin og begynte å produsere gategods.
1994 begynte den finske fabrikken å eksportere til Sverige og kort tid etter ble den ISO 9002 sertifisert. I 2000 ble den første kupolovnen kjøpt inn. Og i 2003 ble fabrikken ISO 9001:2000 og ISO 14001:1996 sertifisert.
Componenta og Ulefos Jernværk inngår samarbeid, og Niemisen Valimo blir derav en del av gruppen.
Componenta selger seg i 2007 ut av Niemisen Valimo til Ulefos Jernværk.
Ulefos Niemisen Valimo ble i 2017 slått sammen med vårt finske salgsselskap under navnet Ulefos OY.
Ulefos Norge er ett av Ulefos Gruppens fire salgsselskaper, i tillegg til produksjonsenhetene Ulefos Jernværk og Ulefos Esco.
Det som i dag er et rent salgsselskap ble først etablert i 1873, under det legendariske navnet Vulkan Jernstøberi og Mekaniske Verksted, i Christiania (Oslo). Vulkan hadde betydelig ekspansjon i årene rundt 1880 og leverte blant annet støpejernstrapper til mange av de nye bygårdene som ble reist i Kristiania.
I 1897 ble Axel Ingvald Spone Amundsen eneeier og ledet bedriften til sin død i 1939, senere familieaksjeselskap (A/S Vulkan). Under Amundsens ledelse ble produksjonen omlagt, særlig til brokonstruksjoner, men også varme- og ventilasjonsanlegg.
Vulkan Industrier ble en del av Cappelen Gruppen i 1981. 10 år senere, i 1991, ble Vulkan Industrier fusjonert med et annet Cappelen-selskap, Ingeniør Christen Smith. Dette ble oppstarten for selskapet Vulkan Smith som holdt til i Sandvika.
I 2010 tok Vulkan Smith over salg og markedsføring av Cappelen Gruppens gategodsprodukter.
Fra 2014 skiftet Vulkan Smith navn til Ulefos.
Ulefos Finland består av salgskontoret i Vantaa ved Helsinki, og jernstøperiet Ulefos Niemisen Valimo, som ligger i Harjavalta. Salgsselskapet for salg av produkter til VA-markedet og gategods ble opprettet i 2014.
Finlands eneste gategodsstøperi ble en del av Cappelen Gruppen i 1999. Støperiet produserer gategodsprodukter i gråjern.
Fra 2014 skiftet selskapet navn til Ulefos.
I 2010 kjøper Cappelen Gruppen opp det svenske selskapet VA Teknik AB, etablert i 1981. Selskapet utvikler og distribuerer produkter av høy kvalitet til vann- og avløpsmarkedet.
I 2007 overtok VA Teknik ASB salgs- og markedsføringsansvaret for Cappelen Gruppens gategodsprodukter i Sverige. Ulefos Sverige holder til i Stenkullen, utenfor Gøteborg.
Fra 2014 skiftet VA Teknik AB navn til Ulefos.
Firmaet Holger Andreasen ble etablert i 1922. Holger Andreasen har samarbeidet og solgt produkter fra Ulefos Jernværk siden 1955. I 2004 blir firmaet en del av Cappelen Gruppen og skifter navn til Ulefos NV A/S.
Produktporteføljen består blant annet av gategods i seigjern og gråjern, rørkuplinger, fittings og ventiler av høy kvalitet, samt utemøbler til park- og gatemiljø. Ulefos Danmark holder til i Hvidovre, utenfor København.
Fra 2014 skiftet Ulefos NV A/S navn til Ulefos A/S.