Hvordan kan vi løse utfordringene knyttet til overvann?

Klimaendringer og urbanisering øker risikoen for skader som følge av overvann. I dag ledes mye av overvannet ned i kommunale rørsystemer, men utfordringen er at ledningsnettet ikke har kapasitet til å håndtere store mengder nedbør på kort tid. Dette kan igjen øke risikoen for at nettet blir overbelastet. Det er på tide å finne alternative og bærekraftige løsninger til den tradisjonelle måten å håndtere overvann på. For overvann kan faktisk bli en ressurs! 

Utfordringer med overvann

I byer finnes det færre områder som kan infiltrere overvannet lokalt, som igjen resulterer i oversvømmelse og flom i gatene. Dette kan få konsekvenser for både mennesker, bebyggelse og infrastruktur.  

Mange kommuner har fortsatt en god del vedlikehold å utføre på eksisterende infrastruktur for vann og avløp. Ifølge Statistisk sentralbyrå var kun 0,7 prosent av det kommunale vannledningsnettet fornyet i 2021.

Dette er en utfordring, og gjør det lite gunstig å føre alt overvann til rørsystemene under bakken. Spesielt når overvannsutfordringene forventes å øke i takt med klimaendringene og fortetting i byene. 

Regnbed og andre blågrønne overvannsløsninger som tiltak

Utvikler vi løsninger i byrommet som gir overvannet plass til å samle seg og deretter infiltrere seg i grunnen, vil vi kunne opprettholde vannets naturlige kretsløp og bidra til mindre skade på omgivelsene. Det anbefales en tretrinnsstrategi for håndtering av overvann hvor: 

1. Trinn 1 skal fange opp, rense og infiltrere overvannet for å redusere avrenning 

2. Trinn 2 skal forsinke og fordrøye overvannet for å forsinke avrenning  

3. Trinn 3 skal avlede overvannet og sikre trygge flomveier til bekk eller vann i nærheten 

Blågrønne løsninger for overvannshåndtering tåler ofte større mengder overvann enn det tradisjonelle ledningsnettet. De blågrønne overvannsløsningene forsinker avrenning gjennom fordrøyning og infiltrerer overvannet naturlig tilbake til naturelementet. 

I LOD-prosjektet i Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen, er det utviklet regnbed og swales som kan ta imot store nedbørmengder (=50 år flom). Swales er forsenkninger i terrenget med gress og trær, mens regnbed er beplantet, ofte med stauder og prydgress. Plantene bidrar også til å påvirke mikroorganismer positivt, og renser og øker infiltrasjonsevnen i bedene.

Leder for prosjektet Kirstine Laukli, landskapsarkitekt i Statens vegvesen, har sammen med Norconsult sett nærmere på hvilke planter og jordblandinger som trives i regnbed langs trafikkerte veier, året rundt. Det nordiske klimaet stiller også krav til plantene, med snø, is og varierende fuktighetsforhold.

Hvor bør infiltrasjon av overvann skje?

Blågrønne overvannsløsninger bør plasseres der det er naturlig for overvannet å renne. Riktig plassering og helning mot infiltrasjonsstedet er nødvendig for å sikre full utnyttelse av infiltrasjonsstedet. Derfor er det viktig å ta høyde for hvor infiltrasjonsstedet skal plasseres, både i utvikling av nye områder, og oppgradering av etablerte. 

La overvann bli en ressurs

Med lokal og åpen overvannsdistribusjon kan man infiltrere overvannet og avlaste det tradisjonelle avløpsnettet, og samtidig skape grønne og estetiske oaser i bymiljøet. Dette bidrar også til økt vegetasjon og biologisk mangfold, i tillegg til å være ett av flere bidrag i utviklingen av trivelige byrom.

Blågrønne overvannstiltak er også økonomisk lønnsomt, da det er billigere å bygge og drifte sammenlignet med overvannshåndteringen i rørsystem under bakken.  

---

Fordeler med blågrønne overvannsløsninger 

• Mer infiltrasjon, mindre oversvømmelse
• Renser forurenset overvann 
• Økt biologisk mangfold 
• Grønne oaser i bymiljøet
• Økonomisk lønnsomt

---

Overvannsløsninger fra Ulefos

Vi leverer flere løsninger for lokal overvannshåndtering. Ulefos kjeftsluk, kuppelrister, rister og renner egner seg svært godt til områder som skal utvikles for lokal overvannsdistribusjon. Ulefos kjeftsluk LOD er utviklet sammen med Statens vegvesen, spesielt tilpasset beplantede regnbed.