Brannkummer: 5 suksessfaktorer for planlegging og drift

En brannkum er først virkelig god når brannvesenet kan ta den i bruk uten forsinkelser. Det krever mer enn riktig kapasitet. Plassering, tilgjengelighet, utforming av kum og vedlikehold spiller alle en avgjørende rolle for å sikre effektiv tilgang til slokkevann.

Innhold i denne artikkelen:

• Hvorfor er brannkummer viktige?
• Hvorfor fungerer ikke alltid brannkummer i praksis?
• Slik lykkes du med brannkummer – 5 råd

Hvorfor er brannkummer viktige?

Brannkummer er en del av kommunens samfunnskritiske infrastruktur, og det handler om mer enn bare systemkrav. En brannkum som er godt plassert, regelmessig vedlikeholdt og enkel å betjene, gjør det mulig for brannvesenet å starte slokkeinnsatsen mer effektivt. Motsatt kan dårlig tilgjengelighet, mangelfull merking eller tekniske feil føre til forsinkelser i en kritisk situasjon.

Hvorfor fungerer ikke alltid brannkummer i praksis?

Brannkummer prosjekteres ofte med fokus på kapasitet og kravoppfyllelse. Men når brannvesenet rykker ut, er det ikke nok at slokkevannet finnes. Typiske utfordringer kan være:  

• Manglende samspill mellom prosjektering og innsatsbehov 
• Fastgrodde kumlokk 
• Redusert kapasitet som følge av for lite fokus på vedlikehold 

Slik lykkes du med brannkummer – 5 råd

En velfungerende brannkum er resultatet av gode valg gjennom hele livsløpet, fra planlegging og prosjektering, til drift og vedlikehold. Her får du fem nyttige sjekkpunkter for etablering og drift av brannkummer: 

• Tilgjengelighet og adkomst
• Plassering og merking
• Utforming av brannkum
• Kapasitet, trykk og dimensjonering
• Rutiner for vedlikehold og kontroll

«Ledningseier må kontrollere at dagens vannforbruk også tar høyde for brannvannsbehovet. Det er spesielt viktig å ta hensyn til økt vannforbruk, og i tillegg ta hensyn til fremtidige lekkasjer og igjengroinger på ledningsnettet, da dette vil gi drastisk reduksjon i kapasitet».

Kristian Drolsum, produktsjef VA. 

Tilgjengelighet og adkomst

En av de mest kritiske utfordringene er tilgjengelighet. En brannkum har liten verdi dersom den er vanskelig å finne eller komme til når innsatsen starter. Brannkummer skal plasseres der de er lett tilgjengelige gjennom hele året. God plassering handler om mer enn avstandskrav.

Det innebærer blant annet å vurdere:

• Fremkommelighet for brannbil
• Risiko for tildekking av snø og is
• Trafikkforhold og parkering i det gitte området
• Nærhet til risikobygg og kritiske funksjoner

Tilgjengelighet blir ekstra viktig i vinterhalvåret. Løsninger som er vanskelige å lokalisere eller åpne under krevende værforhold kan forsinke tilgangen til slokkevann når tiden er knapp. Brannkummen bør derfor plasseres i brøytet gangvei eller kjørebane.

Plassering og merking

Kummen skal være tydelig merket slik at den er enkel å identifisere. Slokkevannsuttak skal plasseres innenfor ca. 25–50 meter fra innsatsvei, slik at slangeutlegget blir effektivt uten unødige trykktap. I en bygate bør det være maksimalt 150 meter mellom hvert slokkevannsuttak. Brannkummer skal merkes med firkantet rødt skilt med bokstav B eller BK for enkel identifisering. Avstand mellom skilt og kum bør være innenfor 10 meter.

I tillegg til skiltmarkering på stolpe eller fasade, kan det være hensiktsmessig å bruke kumlokk med farget pakning for å identifisere brannkummen. Det er ingen formell fargekodestandard for markering av kumlokk i Norge pr. i dag, men fargekoding innen andre fagområder sier:

• Rød for brann
• Blå for vann
• Grønn for avløp og overvann
• Gul for gass

Vi anbefaler derfor å følge denne veiledningen.

Utforming av brannkum

Minsteavstand fra senter av brannventil til kumvegg skal være 800 mm. Brannventilen skal være synlig og lett tilgjengelig under kumlokket slik at brannvesen effektivt kan koble seg til brannventilen med brannstender. Uttaket bør være plassert slik at brannslangen kan trekkes ut av kummen med minst mulig knekk og bøy på slangen.

Er kummen dypere enn 2,5 meter, er det også krav om fastmontert kumstige på kumvegg slik at brannvesenet og vedlikeholdspersonell skal få tilgang til kummen.

Praktiske anbefalinger ved prosjektering 

Dersom du skal prosjektere en ny vannkum, bør kummen: 

• Gi god nok plass i kummen slik at vedlikeholdspersonell lett får utført sine oppgaver i hele levetiden
• Ha god plass rundt brannuttaket for sikker og god tilkobling
• Plassere tilkoblingen slik at minimumsavstand til kumveggen overholdes og at brannstender er lett å tilkoble
• Hensynta at plassering av brannventil ikke skaper slangeføring med skarpe bend under bruk
• Lett å se og bruke

Kapasitet, trykk og dimensjonering

Dimensjoneringen må holde når flere uttak brukes samtidig – ikke bare i teorien. Etter VA-miljøblad 47 skal et slokkevannsuttak som standard levere minst 1200 l/min. (20 l/s) i småhusbebyggelse, og minst 3000 l/min (50 l/s) i annen bebyggelse der spredningsfaren er større. Som for eksempel næringsbygg, industri og leilighetskomplekser. 

Vanntilførsel og trykk på vannledningen må også dimensjoneres for reelle behov. Kapasiteten må dimensjoneres for maksimalt forbruk:

Qdim = Qmaks,d + Qbrann 

Dimensjonerende vannmengde er største vannforbruk i løpet av døgnet + største totale vannforbruk ved brann. Her må ledningseier kontrollere at dagens vannforbruk også tar høyde for brannvannsbehovet. Det er spesielt viktig å ta hensyn til økt vannforbruk, og i tillegg ta hensyn til fremtidige lekkasjer og igjengroinger på ledningsnettet, da dette vil gi drastisk reduksjon i kapasitet. 

Lufteventiler kan også bidra ved å fjerne luft som samler seg i ledningsnettet, særlig på ledningens høydepunkter hvor luft kan ha en tendens til å samle seg. Resultatet er bedre hydraulisk kapasitet, mindre trykktap og en mer driftssikker vannforsyning, noe som er avgjørende når brannvesenet trenger store vannmengder på kort tid.

Les også: Derfor bør du beregne inn lufteventiler på ledningsnettet

Rutiner for vedlikehold og kontroll

En brannkum kan være korrekt installert – men likevel svikte dersom vedlikeholdet ikke er tilstrekkelig. 

Typiske utfordringer: 

• Ventiler som ikke åpner eller lukker som de skal 
• Redusert vanntrykk eller kapasitet 
• Lekkasjer
• Slitasje eller skade som ikke oppdages 
• Feil som først oppdages når brannuttaket skal brukes

Erfaringer fra kommuner viser at rutinemessig kontroll og funksjonstesting er avgjørende for å sikre at slokkevannsuttaket faktisk fungerer når de trengs. 

Uten gode rutiner for kontroll kan feil oppstå uten å bli oppdaget. En brannkum må inspiseres, testes og følges opp for å unngå korrosjon, frost og gjengroing.

Sjekkliste for regelmessig kontroll:

• Tilgjengelighet: Er kummen synlig, tilgjengelig og fri for vegetasjon, snø og andre hindringer? 
• Merking: Er kumskilt på plass, lesbare og oppdatert i kartverk og dokumentasjon? 
• Brannkummens tilstand: Er kummen fri for vann, slam, is og skader? 
• Brannventilen: Kan brannventilen åpnes og stenges enkelt, og fungerer den som den skal? 
• Koblinger og uttak: Er koblinger og pakninger hele og funksjonelle? 
• Kapasitet og trykk: Leverer uttaket tilstrekkelig vannmengde og trykk ved behov? 
• Lufteventiler: Fungerer lufteventilen som den skal, slik at luftlommer ikke reduserer kapasiteten? 
• Dokumentasjon og testing: Er kontrollene dokumentert, og gjennomføres det jevnlige funksjonstester?

Tett dialog og samarbeid mellom ledningseier og brannvesen er også viktig for å sikre at brannkummene dekker operative behov. Regelmessige øvelser og uttakstester utført av brannvesenet kan bidra til å avdekke feil, svakheter eller kapasitetsutfordringer før de utvikler seg til kritiske problemer i en reell beredskapssituasjon. 

Oppsummert:

Forskjellen mellom en løsning som er installert og en løsning som fungerer,
kan i en krisesituasjon være avgjørende. En brannkum krever riktig kapasitet, strategisk og tilgjengelig plassering, og systematisk vedlikehold. Når løsningen er godt planlagt, gir den det viktigste av alt: trygghet når det gjelder som mest.

Se alle brannventiler